Bokmålsordboka
gast 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gast | gasten | gaster | gastene |
Opphav
fra lavtysk ‘ånd, gjenferd’, norrønt gastr; samme opprinnelse som gjestBetydning og bruk
jamfør deildegast